Båttur mot nord - 2022

21.august

Hidra-Langøy-Nilen.

Nå er det straks slutt på et fantastisk eventyr.

Men først litt om de siste dagers båttur.

Etter den lengste etappen på nær 200 nautiske mil, var det godt å slappe av i nydelig vær i Kirkhamn på Hidra dagen derpå. Stedets fiskeutsalg hadde ferske kreps som selvfølgelig ble innkjøpt. Fantastisk kvalitet og et herlig måltid på kvelden.

Om forrige etappe var den lengste, ble den neste den aller korteste. Vi flyttet inn i neste "bukt" på Hidra: Rasvåg. Utseglet distanse på 3,5 nautiske mil.

Langøy øst av Farsund har en av mange opparbeidede lystbåthavner. Masse brygge, eget hus om været gjør det mere trivelig samt svært hyggelige lokale båtentusiast. Odmund og May tok oss med på vandring over mest hele Langøy. Masse idyll og kulturell forståelse av hva livet kunne by på for 100 år siden. Tross regn utover kvelden ble det en veldig hyggelig aften.

Og her på Langøy tok jeg avskjed med Mai, Arne og Øystein. Resten av turen blir i ensom majestet.

Så nå er det straks slutt bå en båttur mot nord.

Vel hjemme vil vi ha vært på tur i 96 dager, jeg har brukt 1968 liter diesel og seilt 1878 nautiske mil.

Uforglemmelig. Alt bare vakkert og minnerikt. Godt sjømannskap og gode venner.

18.august

Måløy-Fanøy-Eivindsvik-Hidra!

Denne gangen ble det en kjempedistanse å berette om. På ganske få dager opplevde vi det meste av skyer og vær.

Gråværet hadde en klam hånd over oss på vei fra Måløy til Fanøya. Her hadde vi følge med en slepebåt på vei til laksemærer så det ut for.

Selve Draugen eller er det Trollet der oppe i tåkeheimen truet oss skjøre båtfanter.

Men på Fanøy ble det endelig litt sommer igjen.

Med nok en skikkelig krabbefangst med dertil krabbemåltid. Her er Øystein på vei til fiskefeltet.

Etter endte gode dager på Fanøy/Batalden, ble det meldt om styggvær. Vi stakk innover fjordene, først til Eivindvik for så å bevege oss mot Bergen. Men hvor og hvor langt?

Bildet er fra et sted på nordvestlandet. Og kan muligens reflektere litt over hvordan været påvirket oss. Er dette godt eller dårlig vær? Vi var veldig urolige. Fylte diesel i Bergenstraktene og ønsket oss over Sletta nord av Haugesund før uværet ville kunne innhente oss. Fortsatt stille rundt Jæren fikk oss til å satse på å komme helt rundt i løpet av dagen.

Heldigvis måtte vi innrømme at da jeg fikk problemer med fremdrift, var det bra været og stedet det skjedde svært gunstig. Propellen hadde sluppet fra gummisikringen. 1 time senere hadde vi byttet propell på båten. Ikke minst fornuftig at Arne hadde dobbelt propellsett. Det reddet nok mange dagers utsettelse av videre ferd.

I god fart rundt 20 knop forserte vi Jærens kyst uten nevneverdige utfordringer, kun en liten periode der vi måtte slakke litt på farta da det ble vel mye sjøgang.

Vips så var vi i Kirkehamn på Hidra litt utenfor Flekkefjord.

På en dag fra Eivindvik til Kirkehamn er det mest 200 nautiske mil. 15 timer tok ferden, iberegnet 2 dieselfyllinger og et skifte av propell. Må nok innrømme at det ble et lite glass den kvelden.

12.august.

Fosnavåg-Måløy

Etter masse storm og regn, var det endelig tid for å forsere Statt. I godvær?

Vindstille var det. Men tungsjøen ble vi ikke kvitt i løpet av siste natt.

Man blir virkelig lei av å ligge i ei urolig havn. Noe sjøgang samt alle fiskerene som kom og gikk.

Her er grunnen til all aktivitet med fiskebåter i havna. En bortimot overlastet båt med makrell.

Øystein leder ann.

Med Arne og Mai like etter/under??

Så roet det seg pent ned innover mot Måløy.

Og det var tid til en liten fartsetappe ut av tåkeheimen.

Om turen forbi Statt var farlig eller skummel?

Nei langt i fra.

Men veldig morsom for en ivrig fotograf. :)

11.august.

Kristiansund-Finnøy-Fosnavåg

Lise og Line har som nevnt tidligere, mønstret av. De savnes. Selvfølgelig god stemning likevel og selv med alt vannet som bøtter ned. Natt til onsdag blåste det storm med full storm i kasta ikke langt utenfor havna.

I alt regnværet får man tid til litt tanker rundt turen.

Her kommer noe av det jeg har registrert langs norskekystens nordligere deler:

Finnøy, noe øst av Ålesund. Som er en av svært mange godt befolkede øyer. Veldrevne samfunn med god økonomi. Hurtigbåtkai, veinett, skoler og alt som trengs. Selvfølgelig turistnæring som her. Med eget svært svømmebasseng.

Og alle de stedene du ikke skulle tro at noen kunne bo. Mye er nok blitt feriehjem. Men svært mye er levende samfunn her ute på øyene.

Svære fiskeoppdrettsanlegg. Haugevis av slike innhegninger. Masse annen næring som er knyttet til denne industrien. For meg ser det også ut som mye kapital blir pumpet inn i småsamfunnene. Mest hele byer er etablert bare på de ti siste åra på slike steder.

Vindmøller langs hele kysten blir mere og mere synlig. Særlig fra båt langs med ledene. Synligheten var spesielt påtagende fra Hitra opp til Rørvik.

Selvfølgelig mange båtverksteder. Både for nybygg men sikkert masse vedlikehold også. Litt innaskjærs kunne vi segle blant holmer og skjær uten å se nevneverdig menneskelig aktivitet. Rundt neste sving kunne det dukke opp båtværft slik som på bildet over.

Fyr lykter staker og stenger er det masse av. Og avgjørende for trygg og sikker navigering. Her: Høgsteinen.

I morgen runder vi Stadt.

7.august.

Leka-Rørvik-Bessaker-Knarrlagsund-Vihalsen-Kristiansund

Av teksten over er det å forstå vi har tatt et kjempebyks nedover kysten. Line og Lise mønstrer av her i Kristiansund på søndag. Mange fantastiske og gode dager med våre kjære er straks over for en god måneds tid.

Ei bitte lita gjestebrygge. Men som mest alle slike brygger var det både vann og strøm tilgjengelig. Og en liten nærbutikk som mest ikke hadde kunder. Pussig for betjeningen og beliggenheten var aldeles fin.

Her er vi straks nær Trondhjemsfjorden, Nok en regnfull dag er i vente.

Et lite båtrace ble det tid til. Kjendisbåten er Nordlys, en av hurtigrutene vi regelmessig treffer på vår tur.

Skulle mest tro bildet er tatt fra et ubåtperiskop?

Maskineriet på båtene har gått greit. En mulig oljelekkasje i drevet medførte at jeg satt båten på land.

Med svært god hjelp fra Kristiansund Småbåtlag. Ove Reiten var behjelpelig kranfører og et av mere enn 1000 medlemmer. Krana løfter opp mot 10 tonn og er viktig når havnas ca 800 båter skal på land.

Ingen synlige lekkasjer i drev, heller ikke vann i drevolja. Turen hjemover blir mere avslappet når jeg vet at alt maskineriet er i topp stand.

31. Juli.

Lovund-Tjøtta-Vega-Leka

Med tungt hjerte forlot vi Lovund. Øya i våre hjerter. Fra Lovund dro vi videre til Sandnessjøen så til Tjøtta. Som mange andre steder her på Helgelandskysten var Tjøtta et senter langt tilbake i vikingetiden. Videre til Vega som vi tidligere har vært innom. For så å komme til Leka. Og vi er allerede ute av Helgelandkysten.

Denne gangen vil jeg vise litt av det å fotografere i dette området. I motsetning til Skagenmalere med sitt utpregede akvarell lys og uten drama, er Helgelandskysten masse drama. Til tider svært dramatisk dannet av topografi, lys og vær. Selv i gråvær og delvis regn, kan sikten være svær god. Sammen danner det tydelige omriss i bildene. Farger blir ofte ensartede men langt fra kjedelig. Den klare luften synes jeg er vesentlig i bilder fra området.

Træna sett fra Lovund. Selv fjellene der ute er blodrøde.

Ei fyrlykt viser tydelig vei. Grått og trist vær, likevel tydelig drama i fjellformasjonen. Tross noe regn, ser vi langt inn i fjordene.

Tomma.

Ikke alt er høye fjell, bratte fjell eller dype daler. Ofte finnes det store områder, gjerne rett ved en bratt fjelltopp, som er svært flate. Mange holmer og skjær som er rett over eller under vann.

Sør av Brønnøysund ligger Torghatten Fjellet med det store hullet. Mere enn 30 meter høyt i lysåpning.

Fastlandet sett fra Leka

Litlhornet 799meter, Kula 768meter og Heilhornet 1058 meter høyt.

Med solnedgang over Leka sin gjestehavn, håper jeg å ha gitt et lite inntrykk av Helgelandskysten.

24. Juli.

Selsøyvik-Lovund

Så reiste vi fra hyggelige Selsøyvik. Lave tåkeskyer laget en litt trolsk stemning på ferden mot Lovund.

Her passerer vi Hestmona. Tåka er i ferd med å lette. Men de høye fjelltoppene forsvant enda noen timer opp i intet.

Endelig tilbake på Lovund. Så hva er det med Lovund som tiltrekker meg og oss i reisefølget så veldig?

drøye 500 fastboende som omsetter for bortimot 5 milliarder kroner? Alt er nytt og velstelt?

Det blir alt for ambisiøst å ramse opp alt og all virke på Lovund.

Kanskje er det allikevel eget båtmuseum?

Eller er det fuglefjellet hvor krykkjene har etablert seg på industriområdets utskutte lille fjellhylle?

Eller er det den nye svært gode gjestehavna som er etablert? Dusj, strøm, vann, vaskemaskiner og tørketromler? Et betydelig tilrettelagt naturliv med lundefugl, hubro, gode fiskeplasser osv. osv.

Her er en av de viktigste årsakene. Menneskene, velviljen og vennligheten.

Torgrim er en stille iherdig og vennlig fyr. Du kan spørre ham, hvem eier dette?? Det er meg det sier han fåmælt. Men det da? Det er meg det også sier han etter en liten betenkelighet.

Jeg måtte spørre ham om hva det er som ligger hans hjerte nærmest?

Uten å nøle svarte Torgrim: BOGLEDE.

Smak litt på den..... Boglede. Jeg ønsker at folk skal trives her ute og finne glede med å leve her, sier Torgrim. Alltid til stede når vi etterspurte noe. Alltid hjelpsom.

Snart forlate vi dette paradiset. Øya med utsikt til De syv søstre, Dønna, Tomma, Rødøy, Hestmona, Bolga, Myken og blant annet som på bildet: Træna langt der ute. Men størst av alt er menneskene her ute. Robuste men ydmyke, gir av seg selv mere enn å kreve. Selv måkene her ute er ikke så masete. Skal ha...skal ha.... som der sør.

20. Juli.

Bolga-Selsøyvik

Etter alt regnet, var det godt å se mulighetene for bedre vær. Først hadde vi gleden av trivelige spaserturer i vakre og spennende omgivelser på Bolga. Selvfølgelig inntok vi en Bolgaburger av ypperste klasse på restauranten. Før avreise neste dag med kurs for Selsøyvik.

På turen nedover hadde vi en kort pause under hammeren på Rødøy. Helt på toppen av Rødøyløva har jeg og Øystein befunnet oss for rundt 2 uker siden. Mere enn 400 meter der oppe.

Vel fremme i vakre Selsøyvik ble det fortøyd for sterk vind i morgen. Flere enn oss hadde samme tanker. Og slik blir man fort kjent med alle de åpensindige menneskene her oppe. Vips så satt vi i lang rekke på flytebryggekanten og skravlet om det meste. Ikke nok med det. Et par hadde råket ut for ei skikkelig multetue på en annen øy her ute i skjærgården. Dermed ble det servert nyplukkede multer med sukker og fløte. Det var mere enn nok til hele gjengen. Og ble servert flere ganger uten at posenes innhold ble spist tomme. Ofte treffer vi slike mennesker her oppe i nord. Alle slår av en prat, gir av seg selv og livet er fint og ukomplisert. Vennlige, åpne, direkte ja rett og slett trivelige. Hele gjengen!

Så slike kvelder og netter er vanskelige å slippe taket i.

17. Juli.

Bodø-Støtt-Bolga.

Stor var gleden av å se våre kjære som vi ikke hadde sett på to måneder. De entret båt på fredag i Bodø.

Allerede lørdags formiddag etter en handlerunde i matbutikk, gikk ferden videre til Støtt.

Støtt har en fin og lun havn for alle vinder.

Underveis ble jeg oppmerksom på et fenomen av sand.

Sand er det masse av her oppe. Vakre farger kommer av den lyse sanden. Det klare vannet skaper de vidunderligste farger der sanden viser vannets vakre farge.

Men at sanden kom rennende ut av de høye fjell, viste jeg ikke. Jeg har nok fått en forklaring på fenomenet. Snodig og vakkert er det nå i alle fall, synes jeg.

Her ser vi vannets farger mot en sandfylt bunnflate. Bildet viser havna på Bolga og mot nord, der vi kom fra. Støtt er de små holmene som ligger til venstre ved det større fjellet oppe i høyre bildekant.

Så nå er vi her på Bolga og "rir han av". Kuling og regn i et par dager. Så får tiden vise om vi kan komme oss lenger ut i havet etter hvert? Når vinden løyer.

14. Juli.

Lovund-Bodø

Fine dager på Lovund ble avsluttet med nok et gigantisk krabbemåltid. Mer en 15 kg med krabbeklør?

Ferden gikk så videre til Bodø. En reise på bortimot 12 timer. Bildene under er fra denne turen.

Bildet er tatt fra havna på Lovund og er rettet mot Træna. Kvelden før avreise.

Kommer jeg noen gang ut der igjen?

Her passerte vi Rødøy og Rødøyløva der Øystein og jeg fikk entret toppen for et par uker siden.

Det vakre været gjorde det mulig å legge turen helt utaskjærs.

Her passerer vi Bolga. Skyene kommer opp bak båtene. Uvær i vente.

Slik så det ut rett før vi kom inn til Bodø.

Nå venter 2 av oss på våre kjære. Vi gleder oss veldig til å se de igjen etter to måneder på tur uten våre kjærester.

10. Juli.

Bolga-Sandnessjøen-Lovund

Bolga var ei fin havn, med god le for all vinden og regnet som bøttet ned i mest 3 døgn.

Bolga har i likhet med mange av de større bebodde øyene gravplasser og dokumenterte levninger fra flere tusen år tilbake. En spasertur i regnværet avdekket mye av den historien med infoskilt.

Stedet har nok vært samlingsplass for mennesker i årtusener. Hvem andre enn kjente Fevikfolk tok imot trossa ved ankomst. Bør vel også nevne en kar vest i fylket på brygga slik at en stund var det 5 båter i den lille havna hjemmehørende i Agder.

Sola tittet frem i går, vi hadde bestemt oss for en tur til Sandnessjøen. I vakkert, dramatisk men oppklarende vær fikk vi en fin seilas nedover.

Vi måtte jo inn til Polarsirkelmonumentet for dokumentasjon.

Nå er vi tilbake på Lovund. Fisk til fiskesuppe er anskaffet, samt agn til krabbeteinene. Blir nok noen fine dager her ute i havet. Håper det kan bli flere fargebilder med andre farger en grått og blått.

6. Juli.

Vågaholmen-Bolga

En fin havn og godt vær i Vågaholmen gjestehavn. Enn så lenge. Allerede første kvelden kom vinden og bøtter med regn. Så dagene ble mest inne i båtene innlagt litt terningspill og annet lett tidsfordriv. Godt jeg har litt foto å tuste med.

Med mest mulig ugunstig vind, slo sjøsprøyten helt over flytebrygga. Det rykket og dro i trosser samt at båten rulla så vi mest ramla ut av køya de to nettene. Ingen ting hjalp selv om vi flyttet båtene mest mulig gunstig i forhold til vind og bølger.

Bolga neste! Samme søren værforhold. Og det gikk veldig greit. Kjempeheldig med båtplasser helt innerst i pollen på Bolga. Her blir vi nok et par dager for å ta imot enda mere vann og vind.

På vei mot Bolga med Åmnøya i bakgrunnen. I striregn og frisk vind.

Slik er været meldt for de neste dagene .......... Nord-norsk sommer? .......... Snaue 10 dager til Lise og Line mønstrer på.

4. Juli.

Selsøyvik-Vågaholmen

Etter gode opplevelser på Rødøy var det på tide å oppdage nye lokasjoner. Selsøyvik ble satt som neste destinasjon.

I nydelig vær kom vi til Selsøyvik. Stedet er også en del av Rødøy kommune. God stemning selvfølgelig tross både regnbyger og skikkelig tropesommer. Ei trivelig havn med flere lokale båtturister.

Denne karen er neppe så lokal. I det trange sundet reiser hurtigruta forbi ved høvelige anledninger. Her tidlig lørdag morgen.

God sommertemperatur hindret ikke Tor med hammeren å lage litt krøll. Slikt bryr vi oss lite om. Kvelden ble knallsuksess med servering av flesk og duppe. Supert tilberedt av Maj og Arne.

Blomster har jeg ikke fotografert i alt for stor grad på denne turen. Denne fant jeg på svaberget under en av mange rusleturer vi har på land.

Utsikt fra et lite høydedrag ut over skjærgården. Lengst der ute skimtes Træna. Mere en 30 nautiske sjømil fra fastlandet. Stedet der ute som gav oss så uendelig mange spetakulære opplevelser.

Så gikk turen mest litt tilbake forbi Rødøy mot nord. Et lite nålestikk hos kommunelegen var nødvendig.

Med Saltfjellet i bakgrunnen, mest skjult av ville vakre fjell, ble det nok en nydelig transportetappe.

Dette er Vågaholmen. Rødøy kommune sitt handelssenter. Omtrent så bebygd som kommunesenteret. Som besto av: barnehage, skole for alle alderstrinn, idrettshall og kommunelegen. Ikke noe annet, ja bortsett fra en nedlagt bedrift og en slags leirskole der det ikke var gjester.

Som bildet viser, er det truende nedbør. Og vått er det meldt i mange dager fremover.

1. Juli.

Rødøy

Uvær var ventet på Sanna og midnattsola var vel litt forrædersk. Måtte vi forlate dette uendelig vakre men ugjestmilde utværet langt der ute til havs?

Vi valgte vi å forhale tidlig om morgenen med de lokale som bivånede. I regn og dis ankom vi Rødøy godt ut på dagen. Rødøy er ei svært synlig øy med sitt løveformede og bratte stup loddrett helt fra toppen rett ned på sandstranda like under. Drøye 1000 mennesker bor på denne øya. Som alle øyer med mennesker eller menneskelige aktiviteter, er det fergekai. Ofte med mange anløp hver dag. Vi kan saktens klage på dårlig bussforbindelse på Hisøy i helgene.

Og kvelden gav oss et stadig bedre vær. Kanskje skulle jeg få oppleve ett av drømmemålene mine. Bestige Rødøyløva? Jeg og Øystein bestemte oss for å bestige toppen neste morgen.

Rødøyløva er et av stedene der Nepalske sherpaer har laget trappetrinn av naturstein i de vanskeligste områdene å bestige. 3,5km, drøye 1000 trappetrinn og 433 høydemeter forserte vi på snaue halvannen time. Belønning: Se. bildene under.

Jeg må innrømme at jeg ble ganske svimmel der oppe og valgte ikke gå de siste meterne helt opp, slik Øystein gjorde. Så jeg fikk muligheten til å prøve å fange den herlige utsikten igjennom kameralinsa.

Her er utsikten mot SV. Med Træna i horisonten til venstre helt der ute i havet. Der vi nettopp hadde oppholdt oss. Om du somer inn i bildets høyre kant, oppe på toppen står det ei ung kvinne. Jeg torde ikke.

Her er utsikten mot N. Fjellet der ute i havet er Bolga. Håpet er å komme innom der også en dag.

For en herlig opplevelse vi hadde Øystein. Her er han noen få meter under toppen.

De to siste dagene har været overgått både Syden og Sørlandet. Natt til lørdag var det ventet over 23 grader på natta. Godt vannet kunne kjøle oss ned med sine snaue 14 grader.

28. Juni.

Sanna (Træna)

Træna er en samling av øyer og danner Træna kommune. med snaue 500 innbyggere.

Vi har funnet en fin havn på Sanna. Det er fjelltoppene her som stikker opp av havet som de fleste bare har sett langt der ute eller på bilder.

Når man får besøke et slikt sted, blir man både ydmyk og undrende til at det kan bo mennesker på et slikt sted. På selve Sanna er det bare 2 fastboende. Likevel er det aktiviteter her ute. Pågående arkeologiske utgravinger, militær utpost, grendehus med daglig salg av vafler og kaffe samt flere daglige anløp med lokalferga.

Nystekte vafler i et fantastisk vær, et vær vi har hatt noen dager. Om ikke vertinnen er til stede, finner du lapp på kjøleskap døra at vaffelrøre er tilgjengelig for selvsteking og kaffe på termosen. Og alle betaler i ei kasse uten noe krøll.

Om man spaserer veien mot nord, kommer du til en tunell uten lys, Vi hadde med lommelykt og gikk i 20 graders bakkehelling de 700 metrene tunellen varer. En uendelig sikt får du som belønning. Og du kan gå helt opp til militæranlegget så får du enda bedre utsikt slik vi gjorde. Det er de kuplene som sees på fjelltoppen til venstre på første bilde.

Går du derimot syd nede ved bebyggelsen, kommer du til Kirkhellaren.

For øyeblikket holder man på med utgravinger av 9000 år gamle levninger her. Men den naturlige hula er også et fantastisk sted for musikalske aktiviteter. Med en utrolig vakker resonans.

Her er prosjektleder, arkeolog Erlend Jørgensen i full aktivitet. Jeg fikk noen ord med ham. Villig vekk forklarte han om den svært verdifulle og sjeldne funnplassen. Med internasjonal deltagelse i utgravingsarbeidene. niku.no/2021/09/kirkhellaren-en-samlingsplass-gjennom-10-000-ar/

Gårsdagen ble benyttet av oss selv til fiske og fangst. Her har Øystein nettopp landet en torsk på ca. 20 kg. På samme snøre hang det en liten en på bare 10 kg. Og det var langt fra de eneste svære torskene vi fikk opp. Arne var uheldig, sleit med en kjempefisk i mange minutter. Dessverre forsvant den fangsten. Var det storkveita? I dag hadde han like stor uflaks da han strevde med en svær laks. Men krabbeteinene derimot var gnu fulle. Ei 15 liters gryte med bare krabbeklør fra de fineste og største krabbeklørne jeg har sett! Mon tro om magemålet vårt spaner mere nå en ved avreise?

Mon tro om hvem som lengter sydover av oss nå? (Men savnet av alle dere hjemme merkes.)

26. Juni.

Lovund-Træna

Etter kraftig vind så trossene mest ble dradd i stykker, regn så mye at man neppe behøver vaske båt det nærmeste, roet uværet seg utpå torsdag. Vi var ikke sene om å komme oss på sjøen for fisking. Og nok fisk både til krabbeteiner, stekt fisk til kvelds og fisk til bacalao på lørdag. Resultatet sees under.

Den bebygde delen av Lovund. Gjestekaia nede til venstre. Og for en fantastisk havn. Le for mest alt av vinder, befolkning så gjestfri at det mest er som dine nærmeste venner alt sammen.

Etter hvert ble trangen til å komme ut til Træna stor. Træna er de små taggene langt der ute.

3 små kranneteiner. Resultat: 2 bøtter med krabbeklør. Skalla er mest tomme. Klørne holdt til 2 bordsettinger.

Etter en gigantisk krabbefest, ble det tid til et bad. Før det ble gebursdagsfeiring. Den ble kjempesykse, Mannskor med sang for jubilanten, bacalao og dessert.

Træna neste.

23. Juni.

Sandnessjøen-Lovund

Sandnessjøen forlot vi i et nydelig og vindstille vær. Godt var det etter skikkelig regn og kuling dagen før.

Det er nå uungåelig å bli betatt ja mest forelsket i Helgelansdkysten.

Med Tomma om styrbord, dreier vi snart barbord og Lovund dukker opp. For egen del må jeg innrømme det gjør et solid inntrykk i villskap og dragninger til dette havet. Finnes det noe levende der ute??

Lovund. Det vakre. Det ville. Med alle de trauste samtidig ydmyke menneskene der ute. Arbeidsomme i bevisthet om at livet gir det du sår og høster. Et av landets aller mest produktive samfunn. Tuftet på fisk og det ellers naturen kunne gi. Nå også et veldrevet turistdestinasjon.

Ja dette er også en del av Lovund. Ikke en del av ei sydhavsøy. Området her oppe er viden kjent for sine krittvite strender og det blågrønne havet.

Slik fortoner gjestehavna seg fra litt oppe i lia på vei til rugeplassen for en svær koloni lundefugl.

Som plakaten på bildet viser, lundefuglen var en viktig ressurs frem til 1950 tallet. Oppe under ura så vi stadig mindre flokker som kom tilbake eller forlot ura. Flere slike informative plakater er oppsatt på stien. Petter Dass sin betydning blir behørlig visualisert.

21. Juni.

Vega-Sandnessjøen

Enda mere regn. Men det er vakkert på mange måter alikevel. Vi seiler blandt holmer og skjær, med store fjellformasjoner i bakgrunnen. Oppholdet på Vega burde nok ha vedvart noen dager. Men værmelinger med kulingvarsler gjorde at vi besluttet å forhale opp til Sandnessjøen. En riktig beskutning, stiv kuling med sterk kuling i kasta gjorde at vi rullet selv her inne bak moloene i natt. (Tror jeg, sov hele natta i trygge omgivelser.) Ny runde med kuling og bøttevis med regn på torsdag. Blir nok en diskusjon på videre hendelsesforløp.

De Syv Søstre i bakgrunnen opp mot Sandnessjøen.

Vel i havn med Dønnamannen i bakgrunnen.

19. Juni.

Leka-Vega

Tross mye vann der ovenfra, ble det en minnerike dager på Leka. Med fiske som mål, i fiskens rike, måtte det bli vellykket. Nykokte krabbeklør, Nytrukket torsk i skiver av fin størelse, samt fiskesuppe. Så må ikke blaudissen glemmes. Etter en telefon til en lokal butikk fikk Øysten tips om å snakke med den fyren i den lokale pølsekiosken på fergeleiet. Resultat: Nybakt bløtekake med vaniljekrem og rørte jordbær som fyll. Levert i Øysteins båt. Skal love det ikke var rare stykket igjen av kaka etter selskapet. Vi er da 4 personer på tur.

Så gikk turen videre mot Vega, Ja etter at vi fikk dradd teinene med resultat: 1 bøtte med svære krabbeklør.

Vi gjorde et lite stopp før Brønnøysund for å ta en titt på Torghatten og hullet i Hatten.

I stadig bedre vær med fin sol, ble turen nok en gang en god opplevelse. Synd det var ganske så disig. Kunne jo tenke å se alle de dramatiske fjellene både mot land og ut i havet. Vi får nøye oss med Vega i disen denne gangen. Og med bilde av en turist, indikerer det også at vi treffer overraskende mange som er i samme ærend som oss. Om ikke så langveisfra da. På båttur mot nord.

16. Juni.

Stokksund-Brakstad-Leka.

Regn, regn og en del vind innimellom. Vi bruker dagene til å forflytte oss opp mot Helgelandskysten. Vårt store hovedmål.

Selvfølgelig streiket vindusviskeren i alt regnværet. Godt autopiloten fungerte. Det ble å sitte på barbord side å følge med. I Rørvik ble det en naturlig stopp for å anskaffe vindusvisker. Etter diverse turer frem og tilbake til en maritim forretning, demontering/montering av halve badet og vindusvisker, kunne vi etter 4 timers arbeider, beundre ny vindusvisker som forhåpentlig vis vil virke resten av turen.

Det lave skydekket i all regneværet, gav oss ikke all verden med inntrykk av den spetakulære naturen rundt oss.